Baardsen berget av foreldelse

Den første saken om gjeldsvanskene i Riise Invest AS. Dagen etter fikk Baardsen fyken av Riise.

At Einar Baardsen ble frikjent for grovt bedrageri, grovt underslag og dokumentfalsk, overrasket mange. Enda mer overraskende var det at Baardsen gikk fri for tiltalepunktene som dreier seg om manglende regnskapsføring, skattesvik og at han unnlot å levere selvangivelse i 2004.

Dommen fastslår at de økonomiske forholdene mellom Baardsen og hans konkursrammede selskaper, Riise og Riise Invest AS og mamma Berit Riise var “svært rotete og uoversiktelige”. Men at det ikke finnes tilstrekkelig bevis for at Baardsen skal ha “gitt villedende opplysninger til Riise” eller “utnyttet noen villfarelse hos Riise”. Det poengteres også at “det er strenge krav til bevis som gjelder i straffesaker”.

Antakeligvis ble Baardsen godt hjulpet av John Arne Riises vitnemål, som gikk såpass dårlig at landslagsspilleren forsøkte å få vitne på nytt!

Men det er verdt å merke seg at Riises tidligere agent og manager er frikjent til tross for at retten mener han har begått flere lovbrudd:

- dokumentfalsk av John Arne Riises underskrift er påvist, men forholdet ble foreldet 12. april 2007 og “tiltalte må derfor frifinnes”. Strafferammen her er ett års fengsel.

- Baardsen har ikke ført regnskaper i fem av sine konkursrammede selskaper, men det siste straffbare forholdet ble foreldet 22. mai 2006.

- Baardsens selvangivelse fra 2004 er ikke å finne, men retten ser ikke bort fra at denne er blitt levert og “av en eller annen grunn er bortkommet”. Også på dette tiltalepunktet frikjennes den tidligere agenten og manageren.

Dermed er antakeligvis Baardsen-saken avsluttet for godt. Foreldelsene synes det å være lite å gjøre med, og påtalemyndighetene trenger en tverrvending av Riise i vitneboksen for å ha et berettiget håp om å få Baardsen dømt.

Vi andre får vurdere å miste selvangivelsen før innsendingsfristen neste vår.

Les dommen selv her (PDF).

Ukritiske fotballjournalister

Bare en brøkdel av den massive fotballdekningen i Norge er negativ, viser ferske tall.

Til tross for tredobbel dekning av fotballen i årets fem første måneder, er omtalen i  de skriftlige mediene stort sett positiv eller nøytral. Kun tre-fire prosent av artiklene er klassifisert som negative, ifølge Sponsor Insight, melder Dagens Næringsliv.

Langt fra imponerende fra en sportsjournaliststand som i årevis har blitt kritisert for å sitte for tett på kildene, og for svake arbeidsmetoder.

- Dette er en interessant problemstilling og noe man bør være oppmerksom på. Aldri har det vært mer grobunn for kritisk journalistikk enn det vi ser nå, sier Reidar Sollie, som er leder i Norske Sportsjournalisters forbund og sportssjef i Dagsavisen.

Til og med for skandaleklubben Lyn (som blant annet: 1) ikke har utbetalt feriepengene til sine tidligere ansatte, 2) trodde de kunne hente inn millioner midt i finanskrisen, 3) lever på kreditorene sine og et lån fra breddeklubben SFK Lyn og 4) betalte ut bonus til sin direktør i fjor)  er bare en av 20 artikler negative.

Norske medier har i årets fem første måneder skrevet 20.000 saker om laget som snart risikerer degradering til 2. divisjon.

Lønnskutt kommer til en klubb nær deg

Lyn, Stabæk, Odd Grenland, Strømsgodset, Bodø Glimt. Mange kutter, men verre skal det bli.

Norske klubber sliter tungt, og nå kommer høyst sannsynlig kutt i lønningene i de fleste elite- og 1. divisjonsklubbene. Norsk Toppfotball har i våres fått gjennomført en juridisk vurdering fra advokatselskapet Wiersholm. Tema: Lønnskutt.

- Kuttene kommer til å omfatte mange flere klubber i tiden fremover, sier en velinformert kilde.

Og det er ikke så rart. Personalkostnadene for spillerne og klubbenes støtteapparat og administrasjon utgjør i dagens eliteserie 47,3 prosent av den budsjetterte 2009-omsetningen (1,635 milliarder). I 1. divisjon spiser personalkostnadene 56 prosent av inntektene, ifølge offisielle tall fra Fotballforbundet.

Posten står rett og slett lagelig til for hogg.

- Skal man gjøre betydelige reduksjoner er det en god vei å gå. Det kan gjøres ved å bruke billigere spillere, færre spillere eller ved å gjøre det som får mest oppmerksomhet i mediene; diskutere lønnskutt med spillerutvalget, sier fotballpresident Sondre Kåfjord til NTB.

MEN det er også verdt å merke seg hva Lyn-veteran Tommy Berntsen poengterer:

- Ledelsen har gitt spillerne den lønnen de har i utgangspunktet. Det er ikke spillerne som er grådige. Det er ledelsens ansvar, sier forsvarsklippen til Aftenposten.

Lønnskutt er en kjapp, umiddelbar løsning. Men løser dette de egentlige, strukturelle problemene som norsk fotball sliter med?

Som: mangel på langsiktig planlegging, en sunn økonomi som overlever et sportslig uår og klubbdrift som ikke avhenger av kontinuerlig goodwill fra de rike onklene…

Han vil bli ny fotballpresident

Nok et maktvakuum i Fotballforbundet kan føre Kjetil Siem til topps.

Uten innsigelser fikk den tidligere Vålerenga- og Norsk Toppfotball-direktøren stå frem med skarp kritikk av Fotballforbundet i Aftenposten sist uke. Uten at avisens kommentator hadde fått med seg (eller at Siem fant det verdt å informere om) at romsdalingen selv kjemper om å bli ny fotballpresident.

Med støttespillere som Jan Åge Fjørtoft og Sven Mollekleiv er det faktisk ikke så urealistisk at direktøren for sørafrikanske Premier Soccer League kan bli ny president på fotballtinget neste år.

For etter at bråket rundt generalsekretær Karen Espelund kom til overflaten, er hennes kandidatur sterkt svekket. Nå trenger hun nærmest en offentlig renselse, frikjennelse for å kunne nå opp, sier en kilde. Denne bloggen har fått bekreftet fra godt informert hold at lederen av valgkomiteen, tidligere visepresident Jan Halstensen, skal ha fortalt Sondre Kåfjord at han ikke får nok en presidentperiode.

Sørlendingen ble kritisert for å være for lite karismatisk da han ble valgt for fem år siden, og mange mener han er utydelig og ikke visjonær nok. Espelund fremstår som en kløktig taktiker med gode politiske forbindelser på sosialistisk side. Kjekt å ha når man skal søke om fotball-EM i 2016 og bygge ny kjempearena i Groruddalen. Et spennende presidentemne, og slikt blir det maktkamp av.

– Jeg kan bekrefte at jeg har vært i møte med valgkomiteen. Men i fotballforbundet har vi en lang historie på at slike beslutninger blir mellom valgkomiteen og den aktuelle personen, sier Kåfjord selv til TV 2.

Den sittende fotballpresidenten var langt fra førstevalget da han overtok etter Per Ravn Omdal i 2004. Da hadde allerede Jan Halstensen og tidligere Rema 1000-sjef og direktør i Viking og Vålerenga, Geir Solstad, takket nei.

Kåfjord var et tredjevalg, og med Karen Espelund (foreløpig) spilt ut på sidelinjen kan det bane vei for Kjetil Siem som president neste år.

De åpenbare motkandidatene er få. Men kan hende kommer visepresident og tidligere Stabæk-topp Erik Loe på banen? I nødfall er kanskje eks-president Per Ravn Omdal et alternativ. Han er nå fri for vervene i FIFA og UEFA, og har ingen internasjonal fotballkarriere foran seg.

De ti dyreste spillerne

Real Madrid har startet kjøpefesten med å sette to rekorder på to dager.

Først sikret Barcelona-rivalen seg brassen Kaka fra AC Milan for 560 millioner, og i dag bekrefter både Real og Manchester United at klubbene er enige om en overgang for Ronaldo. Den prises til 800 millioner kroner, og portugiseren og Real Madrid skal nå forhandle om den personlige avtalen.

Akkurat det blir nok en formalitet, og The Guardian melder at Ronaldo får 1,8 millioner kroner i grunnlønn i uken.

Det er interessant å merke seg at en og samme klubb – Real Madrid – har gjort de fire største rekordkjøpene på topp ti-listen under.

HER ER DE TI DRØYESTE OVERGANGENE:
10: 1992 Gianluigi Lentini – Torino til A.C. Milan for £13.0 millioner
9: 1996 Alan Shearer – Blackburn til Newcastle for £15.0 millioner
8: 1997 Ronaldo – Barcelona til Inter for £19.5 millioner
7: 1998 Denílson – São Paulo til Real Betis for £21.5 millioner
6: 1999 Christian Vieri – Lazio til Inter Milan for £32.0 millioner
5: 2000 Hernán Crespo – Parma til Lazio for £35.5 millioner
4: 2000 Luís Figo – Barcelona til Real Madrid for £37.0 millioner
3: 2001 Zinedine Zidane – Juventus til Real Madrid for £46.0 millioner
2: 2009 Kaká – A.C. Milan til Real Madrid for £56.0 millioner
1: 2009 Cristiano Ronaldo – Manchester United til Real Madrid for £80.0 millioner

(Kilde: Wikipedia)

Kutter Liverpool-føtter?

Liverpool har 124 fotballføtter. Nå må klubben kanskje klare seg med halvparten.

For Premier League vurderer å skjerpe reglene. Snittroppen er på bare 80 føtter, mens Bolton har færrest med 54 fotballbein. Arsenal har imidlertid 118, Manchester United 102 og Chelsea 92. Slikt koster selvfølgelig, og gir de fire største lagene en voldsom konkurransefordel.

Det vakte oppsikt da Manchester City etter ett av nedrykkene sine sent på ‘90-tallet satt med 42 spillere – nesten fire lag. Nå har altså de største engelske lagene enda flere i troppene sine, og ligaledelsen vurderer å kutte i antall ballbein. Premier League vil i så fall revolusjonere fotballen.

Emnet skal opp på et ligamøte i juni. Der skal det også diskuteres hvordan reglene for klubbenes fremtidige talentsatsning blir. Antall såkalte “home-grown players” som skal være i troppen innen 2010-2011-sesongen skal vedtas.

PS: Både Liverpool og Manchester United er påført massiv gjeld av sine rike onkler, mens Chelsea er helt avhengig av milliardtilførsler fra Roman Abramovtsj for å henge med i toppen av Premier League. De tre klubbene skylder til sammen vel 1,4 milliarder pund.

Fansen trosser krisen

De 72 ligaklubbene utenfor Premier League har ikke trukket flere til matchene på nesten femti år.

Til tross for de vanskelige tidene har lagene i The Football League dratt mer enn 16 millioner tilskuere for femte året på rad. The Championship (serien under Premier League) er den fjerde best besøkte ligaen i Europa, ifølge en pressemelding fra The Football League. Snittet er 17.891, en vekst på vel fem prosent.

Englands nest beste trekker flere enn lagene i Serie A, mens Premier League, spanske Pimera Liga og den tyske Bundesligaen kaprer medaljeplassene i den rekkefølgen. For samtlige 72 engelske ligalag er publikumsveksten en prosent høyere enn sist sesong. 

Men til tross for høye besøkstall, sliter en rekke av lagene under Premier League med økonomien. Southampton, Stockport, Carlisle, Chester, Port Vale og Charlton er blant de mange med lite penger. Da Stockport i begynnelsen av mai ble satt under administrasjon av ligasystemet var det klubb nummer 89 som har kollapset siden 1989.

The Guardian har tidligere anslått at nedrykk fra Premier League kan bety 12 millioner pund i tapte inntekter.

Comeback og kjøpefest

Mannen som hentet Zinedine Zidane, David Beckham, Ronaldo og Luis Figo er på vei tilbake. Det kan bety nye storkjøp.

For nå stiller Florentino Perez nok en gang som presidentkandidat for Real Madrid. Dermed kan Cristiano Ronaldo, Kaka, Cesc Fabregas og Xabi Alonso (en eller flere av disse) bli å finne i den hvite drakten neste sesong. Spanske medier spekulerer også i at Perez jakter på  Arsene Wenger eller Carlo Ancelotti som trener.

Real vant mesterligaen under Perez i 2002, men da klubben endte pokalløs for tredje året på rad i 2006, var det slutt.

Klubbmedlemmenes (socios) stemmer avgjør hvem som får lede de spanske lagene. Og siden Perez garanterte å hente Luis Figo fra erkerivalen Barcelona i valgkampen for en del år tilbake, har kandidatenes løfter til fansen tatt helt av.

Real Madrid ledes frem til valget 14. juni av Vicente Boluda, etter at Ramon Calderon i januar måtte gå av som følge av avsløringer om stemmefusk.

Florentino Perez, som leder et av  Europas største entreprenørselskaper, kan bli en svært dyr mann for Real. Men fansen vet at han også er kapabel til å kjøpe klubben til suksess, og at Perez innfrir løftene sine.

Les også: Kun Barca og Real tjener penger

Krangling på isen

Riking vil flytte konkurstruet ishockeylag fra varme Arizona til canadiske Toronto. Slikt blir det bråk av.

Historien om Coyote Phoenix minner om Røkke og Gjelstens planlagte flytting av Cazy Gang-klubben Wimbledon fra London til Dublin.

Konseptet ble elendig mottatt både av fansen og den engelske fotballfamilien. Isteden endte drømmen med nedrykk, pengevansker, Røkkes og Gjelstens exit, flytting ut av London (som MK Dons) og at fansen stiftet et nytt lag, AFC Wimbledon.

Etter 13 års svak drift har NHL-laget Phoenix Coyotes nå søkt konkursbeskyttelse. En milliardærkjøper meldte seg, og vil betale 213 millioner dollar for klubben som en gang het Winnipeg Jets. I 1996 ble Jets til Coyotes og spillerne flyttet til Phoenix. Nå er Toronto målet. Men det er ikke populært hos de andre lagene i National Hockey League.

Nå er ikke omrokkering av idrettslag voldsomt kontroversielt i USA, hvor for eksempel baseballklubben Brooklyn Dodgers fra New York flyttet tvers over landet til Los Angeles i 1958. Seks NHL-klubber har tidligere endret adresse, og National Football League har også vært preget av mange bybytter opp gjennom.

I de lukkede, helkommersielle ligasystemene i USA er dette akseptert. I en virkelighet uten sportslig nedrykk (eller opprykk), hvor nye klubber eventuelt må kjøpe seg plass og de fleste ligaene praktiserer lønnstak (salary cap) og regulert spillerrekrutteringen (drafts, der de dårligste lagene sikrer seg de beste spillerrettighetene først), utløser flytting av et lag vanligvis ingen Armageddon-stemning.

Hvorfor da bråke sånn om elendige Coyotes, en klubb som tross gratis pølser og fri parkering ikke har klart å trekke tilskuere til isen?

Jo, NHL kjemper mot at konkursboet blir solgt til milliardæren med Toronto-planen fordi organisasjonen heller vil ha flere klubber inn i USAs varme vestlige og sørlige byer. National Hockey League har i mange år jobbet for å nå bredere enn de kalde nordlige statene og Canada. 

De 30 ligaeierne tjener dessuten niks på at Coyotes’ konkursbo blir solgt. Dersom en ny klubb kommer til, må denne derimot punge ut og alle får dele dollarmillionene. Den canadiske statsministeren har uttrykt støtte til oppkjøpsplanene, og Coyotes-trener, deleier og hockeylegende Wayne Gretzky kan også være fristet til å flytte på seg.  

Og avgjørelsen synes ute av hendene til National Hockey League. I løpet av en måneden er det ventet at en amerikansk dommer beslutter hvem som får kjøpe konkursboet.

Følger etter Liverpool, United og Villa

Arsenal kan også bli overtatt av en USA-milliardær.

For nå har Stan Kroenke brukt 41 millioner pund på å bli London-lagets største aksjonær. Kroenke sitter etter oppkjøpet på 28,3 prosent av The Gunners-aksjene, opp fra 20,5 prosent. Og supporterne jubler.

Før handelen gikk i boks var russiske Alisher Usmanov Arsenals største eier. Men stålmagnaten, som har en fjerdedel av aksjene, er ikke ønsket av klubbstyret og man har lenge fryktet et fiendtlig raid fra Dinamo Moskva-supporteren. Usmanov sonet på ‘80-tallet seks års fengsel grunnet korrupsjon.

Kroenke, som eier en rekke klubber innen ulike sportsgrener i USA, kan nå bli eneaksjonær i Arsenal. For med 30 prosent eierandel, må han etter lovverket by på de resterende klubbaksjene.

Liverpool, Manchester United og Aston Villa har alle rike onkler fra USA, mens Chelsea er russisk-eid. De fem per nå øverste lagene i Premier League er altså alle kontrollert av utenlandske pengemenn. 

Det kan være hyggelig med rike onkler. Men det er ikke fullt så trivelig når onklene viser seg å være blakke (Liverpools Hicks og Gillett), eller når de først og fremst ser på eierskapet som en finansiell investering, en kilde til utbytte.

Både Liverpool og Manchester United er påført massiv gjeld av sine rike onkler, mens Chelsea er helt avhengig av milliardtilførsler fra Roman Abramovtsj for å henge med i toppen av Premier League. De tre klubbene skylder til sammen vel 1,4 milliarder pund av den samlede ligagjelden på 1,6 milliarder pund.

Arsenals nye hovedaksjonær, Stan Kroenke, fremstår som en finansiell eier, en sportsinvestor som ønsker å tjene mest mulig på aksjene sine (han sitter jo også på en rekke nordamerikanske klubber innen ishockey, basketball, fotball osv.). Et slikt utgangspunkt er sjelden i samsvar med supporternes ønske om å bruke mest mulig penger på å få et best mulig lag. 

På den andre siden ser klubbens regnskap ganske pent ut, og Arsenal har fått plass en fantastisk stadion som sikrer høye og økende inntekter i årene fremover. I fjor sommer sto 47.000 på venteliste for å kjøpe sesongkort, og det siste halvårsregnskapet viser et overskudd før skatt på 24,5 millioner pund, rundt en kvart milliard kroner.

Arsenal synes slett ikke å være i pengenød, slik tilfellet for eksempel er hos Liverpool. Da synes det ikke fullt så farlig at en nordamerikansk sportsinvestor kan bli eneeier.